Begrepet læringsstrategi brukes og er godt kjent blant lærere. Ordet brukes som regel for verktøy som du kan bruke for å huske bedre, forstå bedre, og for å kontrollere din egen læringsprosess underveis.
Læringsstrategier er strategier for å planlegge, gjennomføre, vurdere og effektivisere egen læring.
Tips: Sjekk boken Supersmart: Læringsstrategier med RTTI.
Den inneholder mange praktiske læringsstrategier og tips, som gjør det lett å komme i gang med smartere læring og styre sin egen læringsprosess.
Å huske: Reproduksjon av fakta
Det er mange strategier fritt tilgjengelig for å bedre og mer effektivt kunne huske fakta.
F.eks. automatisering av gangetabellene, huske når grunnloven ble innført eller vite definisjonen på et begrep.
Det er stor fokus på dette kognitive nivået de første årene i skolen, og det har seg slik at fakta kan brukes ved andre kognitive områder: du vil bruke disse fakta når du funderer på ting, på en annen måte. Du vil kjenne igjen situasjonen og vite hvordan du går fram.
Eksempler på læringsstrategier i denne kategorien (lenkene åpnes i nytt vindu): Mnemoteknikk, Chunking, Dekke over, Huskekort. Du finner disse samt flere andre i boken Supersmart: Læringsstrategier med RTTI.
Å kunne: Trening i fremgangsmåte
Trening vil si at du bruker fagstoff og øver på fremgangsmåter i situasjoner som du kan kjenne igjen etterpå. Oppgavene på testene du får, vil sjekke om du har oppnådd målene, og de vil være ganske like øvelsene fra arbeidsboken og undervisningen.
Eksempler på læringsstrategier i denne kategorien: Ordkart, Rekkefølge, Signalord, V6-for-matte, The Robot, Sjargong.
Å bruke: Velge og kombinere fremgangsmåter
Kommer du opp i nye situasjoner hvor du ikke kan bruke en kjent fremgangsmåte, må du bruke metoder fra andre eksempler, eller kanskje kombinere noen fremgangsmåter.
Du kan trene med forestillingsevnen og bli flinke på dette.
Et eksempel på en læringsstrategi i denne kategorien er Fargekoding.
Å forstå: Innsikt i oppbygging og relasjoner
Innsikt handler om å forstå «hvorfor», og dette går langt dypere inn i lesestoffet enn bare hva og når. Du lager forbindelser med helt andre emner, forstår sammenheng, og løser problemer som går helt utenfor det som du fikk vist i timen.
Eksempler på læringsstrategier i denne kategorien: Seks Tankehatter fra Edvard de Bono, Tankekart (eller Mindmap).
Metakognitiv
Læringsstrategiene blir mest effektive når du har flere å velge av, samt at du velger og bruker de bevisst: sjekk at den du bruker faktisk passer til fagstoff og deg selv.
Du har dermed altså fokus på din egen læringsprosess og overvåker den.
Du trenger å:
- vite hva som skal læres,
- ha en ide hvordan det ville vært enklest mulig å få det til for deg,
- sjekke hvordan det egentlig har gått.
Du bør sjekke dette ofte: jo før du vet hvordan det går, jo tidligere kan du tilpasse det for å oppnå maksimal effektivitet.
Med andre ord: du har mer tid til andre ting.
Eksempel: Skal du pugge tonene til gitarstrengene, rekkefølgen E-A-D-G-H-E, kan du bruke den kjente setningen: En Annen Dag Gikk Han Ensom. Viser det seg at dette ikke hjelper deg, kan du velge en annen strategi. Kanskje fungerer det bedre for deg å synge tonene.
For dette læringsmålet frister det kanskje å forstå hvorfor det er slik – da slipper du nesten å huske rekken, men det er forskjellige læringsstrategier som passer de forskjellige kognitive nivå (Reproduksjon, Trening, Transfer, Innsikt). Det er best å prøve noen strategier innenfor det kognitive nivå og ikke jobbe rund utfordringene.
Når du skal pugge gangetabellene skal du jo kunne gangetabellene og ikke multiplisering – selv om disse har alt med hverandre å gjøre.