Skal du pugge en tidslinje eller en definisjonsliste, kan du lage en film av det. Bilde er læringsstrategien der du omsetter lærestoffet til et mentalt bilde, et kart, en tegneserie eller et symbol. Dette er en reproduksjonsstrategi. Arbeidsminnet takler bilder og ord samtidig bedre enn bare ord. Jo merkeligere og mer sanselig bildet er, jo lettere er det å hente fram nøkkelbegrepene senere. Fremgangsmåte Les det du skal pugge én gang, slik at du vet hva som skal inn i bildet. Lag et bilde i hodet: en film, et kart, en tegneserie, et symbol – eller tegn det på papir. …
Studieteknikk
Test deg selv
Å lese om igjen føles produktivt: du får inn informasjon. Test deg selv er det motsatte: du henter lærestoffet fram fra hukommelsen uten å kikke, og sjekker etterpå. Dette er en reproduksjonsstrategi. Det er når du må fram med svaret at hjernen produserer det. Du belaster arbeidsminnet med vilje, og det hjelper å flytte fakta til langtidsminne. Fremgangsmåte Les gjennom det du skal kunne utenat: definisjoner, formler, årstall, gloser. Legg boka vekk. Skriv eller si høyt det du husker – nøkkelbegrep, rekkefølge, hele setningen. Sjekk mot lærestoffet. Merk det som satt, og det som ikke satt. Gå bare videre med …
Dybdelæring
Dybdelæring er å lære noe så godt at du forstår sammenhenger og kan bruke det du har lært i nye situasjoner. Dybdelæring er altså mer enn faglig fordypning. Ref: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/dybdelaring/ Bloom og RTTI Læringstaksonomier gir muligheter å forklare definisjonen ytterlig, og gjør det mulig å måle dette. Revised Bloom’s Taxonomy for Learning nevner «Apply» når en elev må finne en fremgangsmåte for å løse et problem. Det dekker både å velge en kjent fremgangsmåte, men også når eleven må tilpasse en fremgangsmåte for å løse problemet. Klassifiseringstabellen fra RTTI (https://rtti.no/laeringstaksonomi-rtti/) nevner spesifikk «nye situasjoner». RTTI deler Bloom’s «Apply» i to …
Faktiske fordeler med nevrodivers tenkning
Obs: de mange diagnoser som er knyttet til nevrodivers tenkning, som f.eks. adhd, dysleksi, autisme, er på ingen som helst måte «superkrefter». I hverdagen er det vanskelig å tenke annerledes enn de rundt deg. Nevrodivers er et begrep som betegner her en tankemåte som er grunnleggende annerledes enn det som kommer naturlig for de fleste. Men det finnes også noen fordeler med nevrodivers tenkning, samt at resultat for å måtte takle utfordringene også kan være positive. Det raskeste landdyret er geparden, sålenge den får de rette utfordringer. Kreativ tenkning, utenfor boksen Kreativitet går hånd i hånd med nysgjerrighet og fantasi. …
Bruk stress til din fordel
Stress oppleves ofte som en negativ faktor. Det er best å unngås og skader læring. Men ifølge nevroforsker Andrew Huberman kan stress også være et verktøy som forbedrer læring, hvis du bruker det riktig.
Mnemoteknikk: å huske fakta (hva) eller fremgangsmåter (hvordan)
Mnemoteknikk er et samlebegrep for metoder som hjelper oss å huske ting lettere. Det kan være navn, datoer, handlelister, tekstbiter … Utgangspunktet er: Data som har liten eller ingen struktur, eller en struktur som er for kompleks, er lettere å huske hvis du kan knytte den til en struktur du allerede kjenner. Et eksempel: skal du huske denne rekken bokstaver: AUGEBAVERCAPRINDESSINE så kan dette virke som vilkårlige bokstaver, men kjenner du igjen at disse er 4 franske ord: auge – baver – caprin – dessine, så er det enklere allerede. Legg også merke til at det første ordet er på …
Ordkart
Å pugge en definisjon uten å forstå den gjør det vanskelig for deg å huske den. Å forstå et ord eller en definisjon handler også om å sette den i sammenheng og perspektiv. Læringsstrategi Ordkart gjør akkurat det: å sette ord i en sammenheng som du allerede kjenner til. Fremgangsmåte 1: Velg ordet eller definisjonen du ønsker å lære. Skriv det ned i midten av et ark. Tenk på hvilke andre (vanskelige) ord eller konsept som er relatert til dette ordet. Plasser disse rundt, og koble dem sammen med det viktigste ordet i midten. Ikke bare dra streken bort, men …
Rekkefølge
Organiser lesestoffet i en eller flere rekkefølger. Jo flere rekkefølger du oppdager, jo bedre du kommer til å huske og forstå lesestoffet. Tenk på hvordan du ønsker å organisere det. Noen eksempler er: viktighet kronologi størrelse fra varm til kald fra mørk til lys … Å lage en oversiktlig liste hjelper deg til å huske begreper bedre fordi du ser de i forhold til hverandre. Oppdager du at noen begrep ikke passer inn, er det i seg selv óg interessant og det hjelper deg med forståelsen og å huske lesestoffet.
Chunking
Korttidshukommelsen din har begrenset kapasitet. Den kan holde informasjon i opptil 30-40 sekunder. Unge mennesker, opptil ca. 14 år, kan huske og behandle 3-7 forskjellige emner samtidig. Fra ca. 14 år av øker det til 5-9 samtidige emner i korttidshukommelsen. Så hva kan du gjøre for å huske mer og bedre?
Dekke over
«Dekke over»-læringsstrategien består av at du gradvis dekker over mer og mer av det opprinnelige lærestoff, mens du gjentar og fylller ut det som er dekket over, til du til slutt husker det hele.