Hvem, hva, hvor, hvorfor, hvordan, hnår: H-spørsmål er å stille teksten disse seks, og skrive korte svar. Dette er en transferstrategi. Spørsmålene tvinger deg til å hente ut strukturen og den røde tråden, og å bruke den i en ny sammenheng, ikke bare gjengi avsnittet. Det er bare å overse at hnår er en skrivefeil. Du skjønner. Fremgangsmåte Still spørsmålene til tittelen, til mellomtitlene, eller til hele avsnittet. Skriv korte svar: Hvem: gjelder det? Hva: skjer eller hevdes? Hvor: foregår det? Hvorfor: årsak, motiv, forklaring? Hvordan: på hvilken måte? Hnår: skjer det? Ikke alle spørsmålene treffer like godt i alle …
Studieteknikk
Dine egne ord
Klarer du å forklare lærestoffet uten fagordene du har pugget? Dine egne ord er å gjenfortelle høyt, i vanlig språk, som om du snakker til noen som ikke har faget. Dette er en transferstrategi. Når du tar bort sjargongen, må du selv velge hvordan innholdet skal gjenfortelles. Da merker du om du har forstått, eller bare husker lyden av definisjonen. Fremgangsmåte Lukk boka. Fortell høyt, som om du snakker til noen som ikke har hatt faget. Bruk hverdagsord. Unngå nøkkelbegrepene først. Si hva de betyr, ikke hva de heter. Sjekk mot boka. Der du stoppet eller jukset inn et fagord …
25-ordssammendrag
Du får 25 ord. Ikke 26. 25-ordssammendrag koker en tekst ned til kjernen. Dette er en transferstrategi. Du må selv skille hovedsak fra bisak og formulere med egne ord, gjerne ord som ikke står i teksten. Begrensningen tvinger fram eierskap, og du ser med en gang hvor det er hull i det du har skjønt. Føler du at 25 er for lett kan du sette ned antall ord, men pass på at du ikke utelater for mye. Du skjønner. Fremgangsmåte Les teksten skikkelig. Bruk to farger: én til hovedpoeng, én til nøkkelbegrep du ikke kan. Fargekoding holder fargene i sjakk. …
Knekking (kodeknekking)
Hva gjør du når du ikke kan et ord? Spør du ordbok, nettet, sidemannen? Det tar tid. Knekking er å gjette betydningen ut fra sammenhengen. Dette er en transferstrategi: du overfører det du kan om ordklasser, lyd, orddeler og tegnsetting til en *ny* setning. Du sparer tid, og du husker ordet bedre fordi du har knekt det selv. Fremgangsmåte Hva slags ord er det: substantiv, verb, adjektiv, adverb? Gjett betydningen ut fra setningen rundt. Lytt til klangen. Minner ordet om noe du kan fra norsk, engelsk eller et annet språk? Ligger det hint i selve ordet: forstavelser, endelser, kjente deler? …
Kontrollør
Du har gjort leksa. Noen svar er feil, og så? Kontrollør er læringsstrategien der du går gjennom eget arbeid etterpå. Ikke for å pynte på det, men for å lære av feilene. Dette er en treningsstrategi. Når du har øvd på en kjent fremgangsmåte, er det kontrolløren i deg som sjekker om du faktisk fulgte den. Uten det vil du gjenta du de samme feilene. Fremgangsmåte Ta fram noe du allerede har gjort: arbeidsbok, øvingsprøve, lekse. Finn oppgavene du bommet på. Hva slags spørsmål er det: definisjon, utregning, «bruk regelen slik du har øvd»? Lag en liknende oppgave selv, og …
Knagg
Knagg er en læringsstrategi der du henger nøkkelbegrep på overskrifter, som klær på en knagg. Du deler lærestoffet i grupper som hører sammen, og gir hver gruppe en tittel som passer. Dette er en treningsstrategi. Når begrepene henger på en knagg, ser du strukturen, og da kan du bruke dem i kjente oppgavetyper uten å rote dem sammen. Arbeidsminnet tåler få løse biter; en knagg gjør mange biter til noen få sett. Fremgangsmåte Skriv opp begrepene du skal kunne bruke. Del dem i grupper som hører sammen. Gi hver gruppe en overskrift – knaggen. Heng begrepene under knaggen. Ett begrep …
3-2-1
Når timen eller studie-økten er ferdig, før du pakker sammen: tre deler av lærestoffet, to innsikter du selv kom på, ett spørsmål du fortsatt har. Det er 3-2-1. Dette er en treningsstrategi. Når du henter fram, velger og formulerer, da tvinger du fram struktur (og du oppdager hull før prøven gjør det for deg). Fremgangsmåte 3: Hent tre ulike deler av lærestoffet fram i hodet. Skriv dem ned uten å kikke. 2: Skriv to nye innsikter eller ideer du selv kom på mens du øvde. 1: Skriv ett spørsmål du fortsatt sitter med. Gjør det rett etter timen eller studie-økten, …
Bilde
Skal du pugge en tidslinje eller en definisjonsliste, kan du lage en film av det. Bilde er læringsstrategien der du omsetter lærestoffet til et mentalt bilde, et kart, en tegneserie eller et symbol. Dette er en reproduksjonsstrategi. Arbeidsminnet takler bilder og ord samtidig bedre enn bare ord. Jo merkeligere og mer sanselig bildet er, jo lettere er det å hente fram nøkkelbegrepene senere. Fremgangsmåte Les det du skal pugge én gang, slik at du vet hva som skal inn i bildet. Lag et bilde i hodet: en film, et kart, en tegneserie, et symbol – eller tegn det på papir. …
Test deg selv
Å lese om igjen føles produktivt: du får inn informasjon. Test deg selv er det motsatte: du henter lærestoffet fram fra hukommelsen uten å kikke, og sjekker etterpå. Dette er en reproduksjonsstrategi. Det er når du må fram med svaret at hjernen produserer det. Du belaster arbeidsminnet med vilje, og det hjelper å flytte fakta til langtidsminne. Fremgangsmåte Les gjennom det du skal kunne utenat: definisjoner, formler, årstall, gloser. Legg boka vekk. Skriv eller si høyt det du husker – nøkkelbegrep, rekkefølge, hele setningen. Sjekk mot lærestoffet. Merk det som satt, og det som ikke satt. Gå bare videre med …
Dybdelæring
Dybdelæring er å lære noe så godt at du forstår sammenhenger og kan bruke det du har lært i nye situasjoner. Dybdelæring er altså mer enn faglig fordypning. Ref: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/dybdelaring/ Bloom og RTTI Læringstaksonomier gir muligheter å forklare definisjonen ytterlig, og gjør det mulig å måle dette. Revised Bloom’s Taxonomy for Learning nevner «Apply» når en elev må finne en fremgangsmåte for å løse et problem. Det dekker både å velge en kjent fremgangsmåte, men også når eleven må tilpasse en fremgangsmåte for å løse problemet. Klassifiseringstabellen fra RTTI (https://rtti.no/laeringstaksonomi-rtti/) nevner spesifikk «nye situasjoner». RTTI deler Bloom’s «Apply» i to …