Muntlig vs Skriftlig språk

Muntlig språk er vesentlig forskjellig fra skriftlig språk. Ofte passer skrevne ord best til øyne, og muntlige ord best til ørene.
Her er en oversikt over noen viktige sider ved disse to forskjellige kategorier å bruke språk på.

Alder

Muntlig kommunikasjon har vi hatt siden menneskehistoriets begynnelse. Det skrevne ord kom senere, ca. 3100 år f.Kr, oppfunnet av Sumererne.

Læring

De allerfleste opplever at de først lærer å høre og snakke, og etterpå lærer de hvordan de kan lese og skrive.
Å lære å høre og snakke regnes som medfødt og ikke noe man må lære seg, og man begynner med muntlig kommunikasjon tidlig i livet, som regel innen fylt 2 år.

Struktur

Tale består av grunnleggende enheter: «Fonemer» eller lydenheter har i seg selv ingen mening. Når disse kombineres kalles det for «morfemer» og disse har betydning. F.eks. kan vi kombinere fonemene «e», «k», «l» og «n» som «enkel».
Alfabetiske skript fungerer på samme måte. I noen språk refererer hver stavelse til en muntlig stavelse eller lyd; Japansk er et typisk eksempel. I såkalte logografiske skript som f.eks. Kinesisk står hvert tegn for et helt ord.

Huske eller finne igjen

De allerførste opptak i historien traseres tilbake til rund 1860, men det er først etter 2. verdenskrig at opptak på magnetiske bånd ble alminnelig tilgjengelig. Før den tid kunne tale bare huskes eller skrives ned.
Det skrevne ord derimot har fra sin begynnelse kunnet bevares for tusenvis av år. Denne egenskapen la grunnlaget for ordbøker, tidsplaner, historier og biblioteker… fram til det vi kaller sivilasjon.

Standardisering

Muntlig språk har dialekter, det vil si: varianter på tvers av geografiske områder og sosiale grupper. Skriftlig språk derimot er tjent med uniformitet, støttet av statlige og utdanningsinstitusjoner.

Endringer

Muntlig språk består av en kombinasjon av egenskaper som tone, hastighet, tonehøyde m.m. som ikke bare er unikt for hver enkelt, men som også ikke er konstant men er i stadig endring. Som helhet er dermed muntlig språk i konstant endring, med mange subtile endringer som knapt kan måles.
Endringer i skriftlige språk, på grunn av standardisering, prestisje m.m. tar mye lenger tid. Endringer i grunnloven skrives f.eks. på en måte som er forenlig med originalteksten. Det synliggjør endringene og forskjellen mellom det skrevne og det talte ord.

Kjennetegn på tale- og skriftlig språk

Når man snakker er det mange parametere som settes, som gjentagelse, intonasjon, hastighet, dynamikken, stress, rytme, pauser og parafrasering.
Ordvalget er som regel enklere og grammatiske regler ikke like viktig som ved skriftlig språk.

Ved skriftlig språk ser man at teksten er som regel gjennomgått flere ganger slik at man har arrivert på siste versjon. Innholdet har også en annen informasjonstetthet da leseren kan ta til seg informasjonen på sine egen premisser. Sammenhengen i teksten er bevisst.
Andre aspekter er at man er nødt å være nøye med grammatiske regler og tegnsetting. Skriftlig språk blir dermed mye mer gjennomtenkt enn tale.