Muntlig vs Skriftlig språk

Muntlig språk er vesentlig forskjellig fra skriftlig språk. Ofte passer skrevne ord best til øyne, og muntlige ord best til ørene.
Her er en oversikt over noen viktige sider ved disse to forskjellige kategorier å bruke språk på.

Alder

Muntlig kommunikasjon har vi hatt siden menneskehistoriets begynnelse. Det skrevne ord kom senere, ca. 3100 år f.Kr, oppfunnet av sumererne.

Læring

De aller fleste opplever at de først lærer å høre og snakke, og etterpå lærer de hvordan de kan lese og skrive.
Å lære å høre og snakke regnes som medfødt og ikke noe man må lære seg, og man begynner med muntlig kommunikasjon tidlig i livet, som regel innen fylt 2 år.

Struktur

Tale består av grunnleggende enheter: «Fonemer» eller lydenheter har i seg selv ingen mening. Når disse kombineres kalles det for «morfemer» og disse har betydning. F.eks. kan vi kombinere fonemene «e», «k», «l» og «n» som «enkel».
Alfabetiske skript fungerer på samme måte. I noen språk refererer hver stavelse til en muntlig stavelse eller lyd; Japansk er et typisk eksempel. I såkalte logografiske skript som f.eks. kinesisk står hvert tegn for et helt ord.

Huske eller finne igjen

De første opptak i historien kan spores tilbake til rund 1860, men det er først etter 2. verdenskrig at opptak på magnetiske bånd ble alminnelig tilgjengelig. Før den tid kunne tale bare huskes eller skrives ned.
Det skrevne ord derimot har fra sin begynnelse kunnet bevares for tusenvis av år. Denne egenskapen la grunnlaget for ordbøker, tidsplaner, historier og biblioteker… fram til det vi kaller sivilasjon.

Standardisering

Muntlig språk har dialekter, det vil si: varianter på tvers av geografiske områder og sosiale grupper. Skriftlig språk derimot er tjent med uniformitet, støttet av statlige og utdanningsinstitusjoner.

Endringer

Muntlig språk består av en kombinasjon av egenskaper som tone, hastighet, tonehøyde m.m. som ikke bare er unikt for hver enkelt, men som også ikke er konstant men er i stadig endring. Som helhet er dermed muntlig språk i konstant endring, med mange subtile endringer som knapt kan måles.
Endringer i skriftlige språk, på grunn av standardisering, prestisje m.m. tar mye lenger tid. Endringer i grunnloven skrives f.eks. på en måte som er forenlig med originalteksten. Det synliggjør endringene og forskjellen mellom det skrevne og det talte ord.

Mottaker

Før det ble vanlig med opptak og vlogging kunne man lettere identifisere og forholde seg til mottakeren. Et av de grunnleggende egenskaper av en dialog er at det er plass for å utdype visse utsagn der det er behov, slik at kommunikasjonen er effektivt og skreddersydd.
Skrevne meldinger via f.eks. epost kan lett bli feiltolket når meldingen videresendes (annen mottaker).

Kjennetegn på tale- og skriftspråk

Når man snakker er det mange parametere som settes, som gjentagelse, intonasjon, hastighet, dynamikken, trykk, rytme, pauser m.m.
Ordvalget er som regel enklere og grammatiske regler ikke like viktig som ved skriftlig språk.

Ved skriftlig språk kan man ofte kjenne igjen at teksten er gjennomgått flere ganger, før forfatteren ble fornøyd med siste versjonen (denne setningen er et eksempel, forresten). Det er en iterativ prosess og et forsøk på å kommunisere så tydelig som mulig. Innholdet har også en annen informasjonstetthet da leseren kan ta til seg informasjonen på sine egen premisser. Sammenhengen i teksten er bevisst.
Andre aspekter er at man er nødt å være nøye med grammatiske regler og tegnsetting. Skriftlig språk blir dermed mye mer gjennomtenkt enn tale.

Konsekvenser

Når man er klar over disse sider ved muntlig og skriftlig språk har det noen følger, bl.a. kan man lure på hvor effektive lydbøker egentlig er som alternativ for dyslektikere.

Det er vel også opplagt at en telefonsamtale er mye mer effektiv enn e-post. Man kan jo enklere tilpasse seg mottakeren og endringene gjøres gjerne i flere «dimensjoner»: man kan tilpasse alt fra fart, tonefall, ordvalg og setningslengde på et øyeblikk, og man kan se responsen og tilpasse seg etterhvert som man kommuniserer. En tale som står på trykk kan ikke endres underveis basert på små og store ikke-verbale (eller verbale) tilbakemeldinger.