Tankekart er en nyttig læringsstrategi mens du lærer, om det nå er fra en bok eller i klasserommet. Ser du tilbake på et tankekart som du lagde er det en meget effektiv «huskelapp»: du vil kjapt kunne se oversikten og helheten igjen som er veldig kjekt å kunne gjøre rett før en test, f.eks.
Tankekart i dagens betydning ble oppfunnet av Tony Busan, en britisk forfatter og kjent gjennom BBC-programmet «Use your head» fra rund 1974.
Et av de tidligste eksemplene er fra Porphyry of Tyros, en «kjent» filosof fra 3. århundre, som visualiserte kategoriene fra Aristoteles.
Et gjennomsnittlig tankekart har rund 30 knutepunkt eller noder (J. Beel, S. Langer, 2011), men dette vil avhenge av størrelsen på kapittelen, samt hvor nøyaktig og presis du ønsker å være.
Noen tips
- Start i midten av arket med et bilde av emnet
- Bruk minst 3 farger, helst
- Bruk bilder og symboler i stedet for ord – hvis du kan og hvis du synes det er nyttig
- Husk at du kan bruke store og små bokstaver til noe også
- Selve koblingene kan bære på informasjon, gjør de gjerne tykkere eller bruk farge
- Ikke vær redd å lage en ny versjon – dette er et verktøy, ikke et kunstprosjekt
Det er mange digitale verktøy tilgjengelig for å lage tankekart. Den enkleste og mest fleksible måten å lage tankekart på er fremdeles et stykke papir og noe å skrive med: det er tilgjengelig offline og du kan lett lage tegninger, doodler m.m. Du holder da fokus på lærestoffet og læringen i stedet for den digitale teknologien.
Pro-tip
Spør læreren din å vise hvordan han eller hun ville lagt et tankekart av sin undervisning, under selve timen. Det er ikke sluttresultatet som teller, men det handler om selve læringsprosessen.
Husk også at når du trenger tid til å skrive ned det som ble sagt, så kan du ta det opp med læreren: det er jo ikke alle som kan skrive og høre samtidig, og læreren vet kanskje ikke hvem det gjelder.
Verktøy
Læringsstrategi Tankekart (.doc)
Læringsstrategi Tankekart (.pdf)
Coggle.it – online mindmap