Tankekart

Et tankekart hjelper med å visualisere struktur og sammenheng. Det viser også det som er overordnet og underordnet av et begrep. Lager du et godt tankekart viser den også hvor balansert en tekst egentlig er. Et annet ord som er ofte brukt for tankekart er mind map.
Tankekart er en nyttig læringsstrategi såvel under lesing, samt som «huskelapp» for å kjapt kunne se oversikten og helheten, f.eks rett før en test eller når man skal skrive en rapport.

Prophyry's MindmapTankekart i dagens betydning ble oppfunnet av Tony Busan, en britisk forfatter og kjent gjennom BBC-programmet «Use your head» fra rund 1974.
Et av de tidligste eksemplene er fra Porphyry of Tyros, en «kjent» filosof fra 3. århundre, som visualiserte kategoriene fra Aristoteles.

Et gjennomsnittlig tankekart har rund 30 knutepunkt eller noder (J. Beel, S. Langer, 2011), men dette vil avhenge av størrelsen på kapittelen, samt hvor nøyaktig og presis du ønsker å være.

Noen tips

  • Start i midten av arket med et bilde av emnet
  • Bruk minst 3 farger, helst
  • Bruk bilder og symboler i stedet for ord – hvis du kan og hvis du synes det er nyttig
  • Husk at du kan bruke store og små bokstaver til noe også
  • Selve koblingene kan bære på informasjon, gjør de gjerne tykkere eller bruk farge
  • Ikke vær redd å lage en ny versjon – dette er et verktøy, ikke et kunstprosjekt

Det er mange digitale verktøy tilgjengelig for å lage tankekart. Den enkleste og mest fleksible er fremdeles et stykke papir og noe å skrive med: det er tilgjengelig offline og du kan lett lage tegninger, doodler m.m. Du holder da fokus på lærestoffet og læringen i stedet for den digitale teknologien.

Verktøy

Læringsstrategi Tankekart (.doc)
Læringsstrategi Tankekart (.pdf)
Coggle.it – online mindmap