Mnemoteknikk er et samlebegrep for metoder som hjelper oss å huske ting lettere. Det kan være navn, datoer, handlelister, tekstbiter … Utgangspunktet er: Data som har liten eller ingen struktur, eller en struktur som er for kompleks, er lettere å huske hvis du kan knytte den til en struktur du allerede kjenner. Et eksempel: skal du huske denne rekken bokstaver: AUGEBAVERCAPRINDESSINE så kan dette virke som vilkårlige bokstaver, men kjenner du igjen at disse er 4 franske ord: auge – baver – caprin – dessine, så er det enklere allerede. Legg også merke til at det første ordet er på …
Reproduksjon
Reproduksjon (av fakta, informasjon osv.) handler om materialet du lærer utenat – det som du må huske og kan pugge.
Chunking
Korttidshukommelsen din har begrenset kapasitet. Den kan holde informasjon i opptil 30-40 sekunder. Unge mennesker, opptil ca. 14 år, kan huske og behandle 3-7 forskjellige emner samtidig. Fra ca. 14 år av øker det til 5-9 samtidige emner i korttidshukommelsen. Så hva kan du gjøre for å huske mer og bedre?
Dekke over
«Dekke over»-læringsstrategien består av at du gradvis dekker over mer og mer av det opprinnelige lærestoff, mens du gjentar og fylller ut det som er dekket over, til du til slutt husker det hele.
Huskekort
Huskekort har vært i bruk lenge. Boken «Reading disentangled», skrevet av Favell Lee Mortimer i 1834 regnes som den første boken som er basert på prinsippene bak: kapittel 1 viser bilder med bokstaver, og kapittel 2 kun bokstaver med en instruks til læreren «at barnet skal fortsette å benevne bildene fra første kapittel». Sebastian Leitner presenterte på 70-tallet en enkel og effektiv måte å øve inn fakta. Det er lett å se hvor brukbart dette er for å pugge fremmedspråklige ord, men huskekort kan også med fordel benyttes for f.eks. matematiske formler.