Huskekort har vært i bruk lenge. Boken «Reading disentangled», skrevet av Favell Lee Mortimer i 1834 regnes som den første boken som er basert på prinsippene bak: kapittel 1 viser bilder med bokstaver, og kapittel 2 kun bokstaver med en instruks til læreren «at barnet skal fortsette å benevne bildene fra første kapittel».
Sebastian Leitner presenterte på 70-tallet en enkel og effektiv måte å øve inn fakta. Det er lett å se hvor brukbart dette er for å pugge fremmedspråklige ord, men huskekort kan også med fordel benyttes for f.eks. matematiske formler.
Ved å bruke kort som du går gjennom periodisk frisker du opp hukommelsen og opphever du delvis glemselskurven.
Det er enkelt å lage selve kortene. Bruk gjerne en størrelse som du kan lett stable og gå gjennom, f.eks. visittkort/kredittkort-størrelse.
På forsiden skriver du et eller noen få nøkkelord, og på baksiden skriver du det du skal kunne utenat – om det er formler, skjema eller figure, fremmedspråklige ord eller hva det måtte være. Er du kort og konsist sparer du mye tid, og så kan du også snu på kortene slik at du begynner med svaret først, for å finne nøkkelen.
Det er mange websider og apper som tilbyr elektroniske varianter, og på Wikipedia er det en utfyllende liste.
Ønsker du styre læringen selv kan du bruke Leitner’s model, som vist her:
- Når du begynner har du kortene i en haug som du hyppig leser gjennom. Hvert kort der du har husket svaret, flytter du til haug nr 2, som du ikke leser gjennom så ofte. Gå gjennom denne haugen hver dag.
- Etter to dager går gjennom haug nr 2. Hvert kort der du husker svaret flytter du til haug nr 3. Hvert kort der du hadde glemt svaret flytter du tilbake til haug nr 1.
- Ukentlig går du gjennom haug nr 3, og hvert kort der du ikke husker svaret flytter du tilbake til haug nr 2.
Du kan såklart tilpasse hyppigheten etter behov. Husk og at det å skrive svarene, eller si de høyt hjelper deg med å flytte informasjonen til langstidsminne.