Hva gjør du når du ikke kan et ord? Spør du ordbok, nettet, sidemannen? Det tar tid. Knekking er å gjette betydningen ut fra sammenhengen. Dette er en transferstrategi: du overfører det du kan om ordklasser, lyd, orddeler og tegnsetting til en *ny* setning. Du sparer tid, og du husker ordet bedre fordi du har knekt det selv.
Fremgangsmåte
- Hva slags ord er det: substantiv, verb, adjektiv, adverb?
- Gjett betydningen ut fra setningen rundt.
- Lytt til klangen. Minner ordet om noe du kan fra norsk, engelsk eller et annet språk?
- Ligger det hint i selve ordet: forstavelser, endelser, kjente deler?
- Se på tegnsetting: bindestreker, parentes, komma som forklarer ordet?
Finner du det ikke etter de fem stegene, slå det opp. Ikke før. Sjargong hjelper deg å skille fagord du kan slå opp i boka; for abstrakte ord du trenger eksempler. Signalord viser hvordan setningene henger sammen, og det er ofte der hintet sitter. Et ord du har knekt, sitter bedre enn et ord du bare har slått opp.
Eksempel: I en engelsk tekst står det: The most vulnerable people in town – the very young – don’t get the attention they deserve.
Steg 1: *vulnerable* sier noe om *people*, altså adjektiv.
Steg 2: det handler om unge som ikke får oppmerksomhet.
Steg 4: *-able* peker på en egenskap.
Steg 5: tankestrekene forklarer ordet med *the very young*.
Du knekker at *vulnerable* betyr sårbar.
Ordboka er et hjelpemiddel, ikke første trekk. Knekk koden når du kan, da eier du ordet (og du har mer tid til andre ting).