Mnemoteknikk er et samlebegrep for metoder som hjelper oss å huske ting lettere. Det kan være navn, datoer, handlelister, tekstbiter …
Utgangspunktet er:
Data som har liten eller ingen struktur, eller en struktur som er for kompleks, er lettere å huske hvis du kan knytte den til en struktur du allerede kjenner.
Et eksempel: skal du huske denne rekken bokstaver: AUGEBAVERCAPRINDESSINE så kan dette virke som vilkårlige bokstaver, men kjenner du igjen at disse er 4 franske ord: auge – baver – caprin – dessine, så er det enklere allerede. Legg også merke til at det første ordet er på 4 bokstaver, så 5, osv, og første ord begynner med A, så B osv. Vet du betydningen på norsk, har du gjort du det enda enklere for deg selv å huske rekken.
Kan du knytte noe du allerede vet til det nye du skal lære, gjør det!
Det er mange teknikker som faller under nevneren mnemoteknikk og noen kjente metoder (som du kanskje allerede bruker?) følger her.
Stedsmetoden, også kjent som Metoden for Loci eller minnepalass
Knytt en fremgangsmåte eller huskeliste til en virtuell tur av et sted du kjenner godt, f.eks. hjemme eller arbeids/skoleplassen.
Ta f.eks. en handleliste: forestill deg å ta en tur gjennom huset og sett fra deg varene etterhvert: en baguette ved inngangsdøren, pesto på salongbordet, ost på kjøkkenet og så videre. Gjentar du denne reisen i fantasien senere igjen, vil du lett huske disse plassene igjen, og med plassene også hva du la der. Jo merkeligere kombinasjonen, jo lettere blir det å huske (melk på toalettet er visst lettere å huske enn melk på kjøkkenet).
Metoden brukes nå med fordel også i minnekonkurranser men har sitt opphav i oldetiden. Begrepet minnepalass, eller memory palace refererer til Simonides av Keos. Cicero skrev i boken De Oratore om denne Simonides, som hadde blitt invitert til å resitere et dikt på en bankett til ære for en viss Scopas. Etter opptredenen ble han kalt utenfor og taket av plassen kollapset rett etterpå. Gjestene ble knust under steinmassene men Simonides klarte å identifisere de ugjenkjennelige kroppene fordi han husket hvor alle satt. Han konkluderte:
De som ønsker å trene minnekapasitet må velge steder, danne mentale bilder av de tingene de ønsker å huske, og lagre disse bildene på stedene slik at rekkefølgen på stedene vil bevare rekkefølgen på tingene, og bildene av tingene vil betegne tingene i seg selv.
Mye senere, i 1491, anbefalte Peter av Ravenna sine leserne, som nå også inkluderer oss, til å bruke en kirkebygning de kjente godt til plasseringsmetoden.
Språkmetoden (naturlig språk som formidler)
Et akronym for regnbuens farger (roggbiv), et vers for alfabetet (A er for apekat, a-a-apekat, B er for ball ..), «rare» setninger for å huske rekkefølgen på planetene eller gitarstrengene: du kjenner kanskje flere barnerim enn du ante. Selv om prinsippet er noe å sjekket, er det jo ikke alltid enkelt å komme på noe som fungerer selv. Det er dermed nok enklest å prøve å huske de minnehjelpemidelene som andre har funnet på for deg.
Musikk
Bruk rytme og musikk og lag et vers eller en sang med de tingene du vil huske.
En måte å huske lange tekster på er å sette dem på musikk. Mange som kjenner deler av, eller hele Tenach utenat f.eks., synger teksten: den såkalte kantillasjonen. Husker du tilbake til grunnskolen kommer du sikkert på alfabetet-sangen.
Men husk at en sang ikke er målet – noen lærte gangetabellen ved å sunge den, og klarer nå ikke svaret på 7 x 9 uten å synge seg fram.
Taktil – berøringssans
Opplever du at å gjøre og berøre ting gjør situasjonen mer ekte for deg, kan det godt være at bevegelser og fysiske inntrykk hjelper deg å huske ting bedre.
Et eksempel er pinkoder. Du husker kanskje ikke pinkodene til mobilen eller bankkortet som en rekke siffer, men som en bevegelse?