Søvnmangel hos skoleungdom

Tenåringer får ikke nok søvnSleepyhead - alt for trøtt å følge med i timen

Det er vel fra tidens begynnelse at foreldre har vært frustrert over tenåringer som ikke får nok søvn. Uansett av hvor tidlig de legger seg, så er de ikke til å få opp om morgenen og de må gjerne vekkes flere ganger for å få de avgårde til skolen i tide. Har de først kommet seg på skolen opplever lærerne at de sliter med å følge med i timene: de er fremdeles trøtt. Et kjent problem, og såpass interessant at flere har undersøkt hva som kan ligge bak.
Resultatene peker på flere grunner. En av de er at når kroppen er i forandring, så brukes det mye energi på utviklingen, som betyr at ungdommer fra ca. 13 tol 19 har et mye større behov for søvn enn barn og voksne. En annen grunn er at melatonin, stoffet som hjernen utløser for at vi skal sovne, kommer hos ungdommer mye senere enn hos barn og voksne. Det betyr at ungdommer sovner senere, uavhengig av leggetid.
Kanskje ikke en realitet som man ønsker seg, men hvertfall en realitet som man er nødt å forholde seg til.

Søvnbehov i forhold til voksne

Det er generelt sett en utfordring for allemann å få søvnen man trenger, både voksne og ungdommer, men sistnevnte opplever absolutt den største utfordringen på dette området. Fokus på å kunne produsere rett kvalitet i arbeid og på skolen fører lett til at man ikke får den tiden med familie og venner som man ønsker. Også for voksne, som ikke har det samme søvnbehovet som ungdommer, er det mange som opplever at de får for lite søvn. Dagene som allerede er krevende blir ikke bedre av for lite hvile: søvnmangel påvirker konsentrasjon og læring. Ikke rart at mange sliter med å oppnå gode resultater.

Søvnbehov i vekstfasen

Vekst og utvikling krever mye energi, og kroppen trenger derfor mer søvn. Utviklingen fra barn til voksne er krevende, både mentalt og biologisk, og dette blir vanskeligere ved å få strukturelt for lite søvn. Barn og ungdom har lange skoledager, og når de kommer hjem venter lekser. Det er ikke uvanlig at ungdommer jobber mer enn voksne.
Melatonin er et stoff som hjernen lager for at vi skal sovne. Hos ungdommer kommer dette stoffet på et senere tidspunkt enn voksne. Det er derfor ikke særlig effektivt å legge seg tidligere: søvnen kommer ikke før melatoninen frigis i hjernen. Les gjerne mer om stoffet her: https://nhi.no/livsstil/egenomsorg/melatonin/

University of Oxford & Royal Society for Public Health

En rapport fra et samarbeid mellom University of Oxford og Royal Society for Public Health viser sammenheng mellom skolestart og prestasjoner (1).
Studien av søvnsmønstre hos tenåringer viser at de kan ha mye mer igjen for skolegangen hvis skolen starter på et senere tidspunkt på dagen. Til tross for at mange har merket seg at tenåringer sliter med døgnrytmen, har man forventet i mange tiår at man stiller på skolen før kl 9 hver dag uansett reisevei. Mange må stå opp før kl 7 for å rekke skolen.

University of Minnesota

Kyla Wahlstrom c.s. viser i en rapport fra University of Minnesota at man får en konkret gevinst ved å starte skolen senere på dagen (2). I rapporten blir det påvist sammenheng mellom prestasjon for ungdom som sover 9 timer per natt, og de som får 8 timers søvn per natt. Det er med andre ord ikke akkurat mye som skal til for å øke konsentrasjons- og prestasjonsnivået. Får ungdommer en time mer søvn ser man allerede en forskjell.
Mangel på søvn – det vil si: dagens situasjon! – fører til mange utfordringer som for eksempel konsentrasjonsproblemer, redusert evne til multitasking, redusert oppmerksomhet i trafikken..

Løsningen

Når skolen er til for barn, tenåringer og unge voksne, er det ikke mindre enn logisk at skolen er tilrettelagt for de. Du husker kanskje de bittesmå pulter og stoler du satt på, på foreldremøtet til 1. klassingen.
Men det er ikke kun fysiske størrelser man skal tilrettelegge: Man kan ikke utelukke andre forhold som påvirker skoleresultatene. Jo, en sunn livsstil uten rus- og alkoholmisbruk, forutsibare forhold både hjemme og på skolen – det er mange variabler som bidrar til økt effektivitet i den primære læringsprosessen. Men skolene er nødt å henge med når innsikten øker og være klar å teste det andre allerede har undersøkt og kommet fram til. Skolen må på alle områder tilpasse seg de man har skapt tilbudet for.
Det er på høy tid å sjekke om resultatene fra undersøkelsen fra University of Minnesota blir likt for Norge. Biologisk sett er det jo ikke store forskjeller mellom ungdommer, men det er annet som kan spille inn, f.eks. dagslys.

Fakta er:
1. Ungdommer er i vekst, og trenger derfor mer søvn enn voksne.
2. Ungdommer får melatonin senere enn voksne, så de sovner senere.
Det er på tide å undersøke dette for norske forhold og gjennomføre de tilpasningene undersøkelsene tilsier.

Referanser:
https://www.ndcn.ox.ac.uk/files/news/sleep-report-rsph.pdf
https://conservancy.umn.edu/bitstream/handle/11299/162769/Impact%20of%20Later%20Start%20Time%20Final%20Report.pdf?sequence=1&isAllowed=y
https://www.edweek.org/media/jhsb_december_2013_david_maume_study.pdf