Nevrodiversitet er et begrep som refererer til mangfoldet i alle hjernene våre.
Utgangspunktet for opplæring og skolegangen går ut fra at hjernen fungerer stort sett på samme måte for alle, men det er mange individuelle variasjoner i hvordan hjernen fungerer og hvordan vi oppfører oss.
Derfor tenker og lærer vi på forskjellige måter. De med AD(H)D, dyskalkuli, dysleksi, autisme, er høybegavet osv. har en hjerne som er strukturert litt annerledes enn det som blir sett på som vanlig.
Det er to store skiller i tenkemåten, som også påvirker hvordan lærestoff bearbeides og hvordan elever lærer.
Research på hvordan hjernen fungerer er et forholdsvis ungt område, så man kommer fram til stadig nye innsikter og oppdagelser.
Denne to-delte delingen er derfor en grov forenkling, og virkeligheten er mye mer kompleks.
Lineær tenkning eller linjetenkning
I lineær tenkning er venstre hjernehalvdel dominerende. Lineære tenkere tenker i ord, fra start til slutt. Dette er en logisk og analytisk måte å tenke på.
Konseptuell tenkning eller bildetenkning
Konseptuelle tenkere bruker hovedsakelig sin høyre hjernehalvdel og tenker i bilder. De holder god oversikt over helheten, skaper assosiasjoner og knytter lett sammenhenger.
Mennesker med AD(H)D, dysleksi, dyskalkuli, autisme og/eller som er høybegavet tenker konseptuelt, men ikke alle konseptuelle tenkere faller automatisk i en av disse nevnte kategoriene.
Hver måte å tenke på har sine fordeler og ulemper. Å tenke i bilder lar deg behandle informasjon svært raskt, og takket være assosiasjoner kommer du ofte frem til kreative og innovative løsninger. På den annen side betyr det å tenke i bilder også at du trenger mer tid til å konvertere bilder til ord når du skal forklare eller skrive noe. Det samme gjelder også å konvertere ord til bilder når du leser eller hører noe.
Konseptuelle tenkere har en mer diffus form for oppmerksomhet. De mange bildene og assosiasjonene overbelaster arbeidsminnet som kan føre til at det rett og slett ikke er mulig å forbli konsentrert.
Lidelse?
AD(H)D, dyskalkuli, dysleksi, autisme osv. blir noen ganger omtalt som «lidelse». Det er stigmatiserende. Dessuten forårsaker negative opplevelser under studier hos personer med f.eks. ADHD eller dyskalkuli stress, frykt for å mislykkes m.m. Likevel kan en diagnose virke befriende. Hvis vi ikke lenger ser på dysleksi m.m. som en lidelse, men heller som en unik måte å tenke på, kan de få plassen de trenger for å blomstre.
Jo bedre du kjenner deg selv, jo enklere det er å akseptere deg selv og hvorfor ting skjer.
Har du selv, eller noen i din familie blitt diagnostisert med ad(h)d, dysleksi, dyskalkuli, autisme eller høysensitivitet eller mistenker du at en av disse diagnosene kan stilles? Ta kontakt med Dysleksi Norge.
Kilde: https://www.re-mind.be/blog/het-standaardbrein-bestaat-niet