Dybdelæring er å lære noe så godt at du forstår sammenhenger og kan bruke det du har lært i nye situasjoner. Dybdelæring er altså mer enn faglig fordypning. Ref: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/dybdelaring/ Bloom og RTTI Læringstaksonomier gir muligheter å forklare definisjonen ytterlig, og gjør det mulig å måle dette. Revised Bloom’s Taxonomy for Learning nevner «Apply» når en elev må finne en fremgangsmåte for å løse et problem. Det dekker både å velge en kjent fremgangsmåte, men også når eleven må tilpasse en fremgangsmåte for å løse problemet. Klassifiseringstabellen fra RTTI (https://rtti.no/laeringstaksonomi-rtti/) nevner spesifikk «nye situasjoner». RTTI deler Bloom’s «Apply» i to …
Studieteknikk
Faktiske fordeler med nevrodivers tenkning
Obs: de mange diagnoser som er knyttet til nevrodivers tenkning, som f.eks. adhd, dysleksi, autisme, er på ingen som helst måte «superkrefter». I hverdagen er det vanskelig å tenke annerledes enn de rundt deg. Nevrodivers er et begrep som betegner her en tankemåte som er grunnleggende annerledes enn det som kommer naturlig for de fleste. Men det finnes også noen fordeler med nevrodivers tenkning, samt at resultat for å måtte takle utfordringene også kan være positive. Det raskeste landdyret er geparden, sålenge den får de rette utfordringer. Kreativ tenkning, utenfor boksen Kreativitet går hånd i hånd med nysgjerrighet og fantasi. …
Bruk stress til din fordel
Stress oppleves ofte som en negativ faktor. Det er best å unngås og skader læring. Men ifølge nevroforsker Andrew Huberman kan stress også være et verktøy som forbedrer læring, hvis du bruker det riktig.
Mnemoteknikk: å huske fakta (hva) eller fremgangsmåter (hvordan)
Mnemoteknikk er et samlebegrep for metoder som hjelper oss å huske ting lettere. Det kan være navn, datoer, handlelister, tekstbiter … Utgangspunktet er: Data som har liten eller ingen struktur, eller en struktur som er for kompleks, er lettere å huske hvis du kan knytte den til en struktur du allerede kjenner. Et eksempel: skal du huske denne rekken bokstaver: AUGEBAVERCAPRINDESSINE så kan dette virke som vilkårlige bokstaver, men kjenner du igjen at disse er 4 franske ord: auge – baver – caprin – dessine, så er det enklere allerede. Legg også merke til at det første ordet er på …
Ordkart
Å pugge en definisjon uten å forstå den gjør det vanskelig for deg å huske den. Å forstå et ord eller en definisjon handler også om å sette den i sammenheng og perspektiv. Læringsstrategi Ordkart gjør akkurat det: å sette ord i en sammenheng som du allerede kjenner til. Fremgangsmåte 1: Velg ordet eller definisjonen du ønsker å lære. Skriv det ned i midten av et ark. Tenk på hvilke andre (vanskelige) ord eller konsept som er relatert til dette ordet. Plasser disse rundt, og koble dem sammen med det viktigste ordet i midten. Ikke bare dra streken bort, men …
Rekkefølge
Organiser lesestoffet i en eller flere rekkefølger. Jo flere rekkefølger du oppdager, jo bedre du kommer til å huske og forstå lesestoffet. Tenk på hvordan du ønsker å organisere det. Noen eksempler er: viktighet kronologi størrelse fra varm til kald fra mørk til lys … Å lage en oversiktlig liste hjelper deg til å huske begreper bedre fordi du ser de i forhold til hverandre. Oppdager du at noen begrep ikke passer inn, er det i seg selv óg interessant og det hjelper deg med forståelsen og å huske lesestoffet.
Chunking
Korttidshukommelsen din har begrenset kapasitet. Den kan holde informasjon i opptil 30-40 sekunder. Unge mennesker, opptil ca. 14 år, kan huske og behandle 3-7 forskjellige emner samtidig. Fra ca. 14 år av øker det til 5-9 samtidige emner i korttidshukommelsen. Så hva kan du gjøre for å huske mer og bedre?
Dekke over
«Dekke over»-læringsstrategien består av at du gradvis dekker over mer og mer av det opprinnelige lærestoff, mens du gjentar og fylller ut det som er dekket over, til du til slutt husker det hele.
Huskekort
Huskekort har vært i bruk lenge. Boken «Reading disentangled», skrevet av Favell Lee Mortimer i 1834 regnes som den første boken som er basert på prinsippene bak: kapittel 1 viser bilder med bokstaver, og kapittel 2 kun bokstaver med en instruks til læreren «at barnet skal fortsette å benevne bildene fra første kapittel». Sebastian Leitner presenterte på 70-tallet en enkel og effektiv måte å øve inn fakta. Det er lett å se hvor brukbart dette er for å pugge fremmedspråklige ord, men huskekort kan også med fordel benyttes for f.eks. matematiske formler.
Glemselskurve
La oss si at du ikke vet noe om et emne før en forelesning begynner, da vet du 100% etter at den er ferdig. Dagen etterpå, hvis du ikke gjør noe med informasjonen fra foredraget, ikke leser det igjen eller tenker på det igjen, så vil du miste 50%-80% av det du lærte. Hjernen registrerer kontinuerlig informasjon og må avgjøre hva som er og ikke er nødvendig. Det som ikke er nødvendig glemmer hjernen. Etter en uke husker du enda mindre, og etter en måned er det kun 2%-3% igjen av det du satt med etter den opprinnelige timen. Det …