Dybdelæring

Dybdelæring er å lære noe så godt at du forstår sammenhenger og kan bruke det du har lært i nye situasjoner. Dybdelæring er altså mer enn faglig fordypning. Ref: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/dybdelaring/ Bloom og RTTI Læringstaksonomier gir muligheter å forklare definisjonen ytterlig, og gjør det mulig å måle dette. Revised Bloom’s Taxonomy for Learning nevner «Apply» når en elev må finne en fremgangsmåte for å løse et problem. Det dekker både å velge en kjent fremgangsmåte, men også når eleven må tilpasse en fremgangsmåte for å løse problemet. Klassifiseringstabellen fra RTTI (https://rtti.no/laeringstaksonomi-rtti/) nevner spesifikk «nye situasjoner». RTTI deler Bloom’s «Apply» i to …

Continue Reading

Mnemoteknikk: å huske fakta (hva) eller fremgangsmåter (hvordan)

Mnemoteknikk er et samlebegrep for metoder som hjelper oss å huske ting lettere. Det kan være navn, datoer, handlelister, tekstbiter … Utgangspunktet er: Data som har liten eller ingen struktur, eller en struktur som er for kompleks, er lettere å huske hvis du kan knytte den til en struktur du allerede kjenner. Et eksempel: skal du huske denne rekken bokstaver: AUGEBAVERCAPRINDESSINE så kan dette virke som vilkårlige bokstaver, men kjenner du igjen at disse er 4 franske ord: auge – baver – caprin – dessine, så er det enklere allerede. Legg også merke til at det første ordet er på …

Continue Reading

Ordkart

Å pugge en definisjon uten å forstå den gjør det vanskelig for deg å huske den. Å forstå et ord eller en definisjon handler også om å sette den i sammenheng og perspektiv. Læringsstrategi Ordkart gjør akkurat det: å sette ord i en sammenheng som du allerede kjenner til. Fremgangsmåte 1: Velg ordet eller definisjonen du ønsker å lære. Skriv det ned i midten av et ark. Tenk på hvilke andre (vanskelige) ord eller konsept som er relatert til dette ordet. Plasser disse rundt, og koble dem sammen med det viktigste ordet i midten. Ikke bare dra streken bort, men …

Continue Reading

Rekkefølge

Organiser lesestoffet i en eller flere rekkefølger. Jo flere rekkefølger du oppdager, jo bedre du kommer til å huske og forstå lesestoffet. Tenk på hvordan du ønsker å organisere det. Noen eksempler er: viktighet kronologi størrelse fra varm til kald fra mørk til lys … Å lage en oversiktlig liste hjelper deg til å huske begreper bedre fordi du ser de i forhold til hverandre. Oppdager du at noen begrep ikke passer inn, er det i seg selv óg interessant og det hjelper deg med forståelsen og å huske lesestoffet.

Continue Reading

Signalord

Signalord er ord som gir teksten struktur, og som tydeliggjør begrunnelsene forfatteren gir. Disse ord angir forbindelsene i en tekst og avklarer dem. Det er derfor smart å være oppmerksom på signalord for å kunne oppdage strukturen i teksten. Det er forskjellige kategorier som beskriver hva som kommer i teksten: Oppsummering: og, også, inklusiv, videre, dermed Likeverdig: som, samtidig, like viktig Alternativer: eller, hverken, annerledes, på den ene/andre side Gjentakelse: igjen, tilbake til, med andre ord, som er, dette betyr, gjentar Motsetning/endring: men, dessuten, derimot, på den andre siden, i stedet for, uansett, omvendt Årsak/følge: deretter, fordi, følger, for den …

Continue Reading

V6-motoren for Matte

V6 er en teknikk hvor du går gjennom en matteoppgave eller mattetekst i en fast rekkefølge, for å hente ut viktig informasjon for å løse problemet. Les teksten og spørsmålet. Hva slags informasjon trenger du fra teksten? Les teksten igjen og list dataene. Finn ut rekkefølgen du skal gjøre oppgaven i. Gjør jobben. Sjekk mens du holder på om fremgangsmåten ser riktig ut, og sjekk om svaret kan stemme. Mange elever leser først matteopgaven globalt, og begynner deretter umiddelbart med å jobbe med løsningen. Mange ganger overser de viktige problemer i oppgaven: det er da også for lite tid å …

Continue Reading

Chunking

Korttidshukommelsen din har begrenset kapasitet. Den kan holde informasjon i opptil 30-40 sekunder. Unge mennesker, opptil ca. 14 år, kan huske og behandle 3-7 forskjellige emner samtidig. Fra ca. 14 år av øker det til 5-9 samtidige emner i korttidshukommelsen. Så hva kan du gjøre for å huske mer og bedre?

Continue Reading